Bengal
Bengalen
er en relativt ny rase som først ble avlet i USA. Den ble
opprinnelig
avlet frem ved å krysse en Asiatisk Leopardkatt med en
tamkatt.
Den tamme bengalen har fått sitt navn fra sine ville forfedre,
Felis
Bengalensis (Asiatisk Lepoardkatt). Målet var å utvikle en katt
som
hadde et vennlig og omgjengelig temperament, mens den samtidig
beholdt
utseendet (så som spotter, rosetter, og en lys/hvit mage) samt
kroppsformen
til den ville leopardkatten. Med andre ord, en bengal
har
det ettertraktede ”ville” utseendet, men har en tamkatts gemytt,
og
er et kjærlig og pålitelig famliemedlem. Den har en rik pels som
føles
som sateng eller silke, et populært trekk som også skiller den fra
andre
raser! Bengalen viser likevel spor av sine ville aner i noen av
sine
karaktertrekk. Den kan være rastløs, livlig og nysgjerrig. De
elsker
spenningen
ved forfølgelse og jakt. Den er vennlig, kjærlig, oppvakt og
intelligent.
Bengalen viser liten frykt for andre katter, eller andre dyr, og
alt
dette gjør den til et sjarmerende kjæledyr.
Personlighet
For
å si det enkelt, de fl este bengaler har masse personlighet! På
samme
linje
som de orientalske rasene er de intelligente, livlige, interaktive
katter,
som du kan ha et svært genuint toveis forhold til. De vil vanligvis
aldri
være av den overbærende typen, som lever sitt eget liv og
ignorerer
deg fullstendig, og heller ikke en kjedelig, stillesittende katt.
De
er svært dynamiske og tar en aktiv del i familielivet. Bengaler er
vanligvis
fremragende atleter! De kan fyke rundt i vilter glede, klatre på
dører
og møbler, og hoppe til store høyder. Samtidig kan de være utrolig
vennlige
og kosete, og krølle seg opp på fanget ditt for å sove når de er
utslitte
etter leken.
Det
er viktig å merke seg at bengalen ikke er et villdyr. Den er defi
nitivt
et
husdyr som har blitt selektivt avlet frem over mange genrasjoner, med
fokus
på temperament like mye som på utseendet, og dagens bengaler
skal
ikke være noe mer agressive (eller defensive) enn andre katter. Det fantes
rapporter om vanskeligheter med temperamentet hos de tidlige
bengalene,
men oppdrettere har gjennom mange år jobbet seriøst med
bengalens
gemytt, og man hører ikke lenger om slike tilfeller.
Bengalen
har en svært engasjerende, energisk, kjærlig personlighet og
det
er det som er hovedgrunnen til at de er så fl otte kjæledyr. På
grunn
av
deres livlige karakter vil de nok ikke passe for noen som ønsker
seg
en rolig, ubemerket katt, men de vil være utmerket for noen som
ønsker
seg et ”hundeliknende” familiemedlem, med mange spennende
karaktertrekk
som gjør dem til unike kjæledyr.
Siden
behovet for lek og aktivitet er høyt er dette ikke en katt som
passer
til å bli overlatt til seg selv i lange perioder, da den lett kan
bli
rampete
og destruktiv når den kjeder seg. Hvis eieren planlegger å la
den
være alene store deler av dagen, kan det være en god idé å la den
få
en like energisk kattevenn å boltre seg med. Bengalen kommuniserer
gjerne
med sine eiere, og er fullt i stand til å si fra om sjalusi og
misnøye
hvis den føler en annen katt får for mye oppmerksomhet eller
hvis
den føler seg oversett. På den annen side vil den også la deg vite
når
den er fornøyd, og den kan være svært hengiven og leken overfor
sine
eiere.
Andre
unike trekk som bengalen har arvet fra sine ville forfedre er
den
spesielle leopardpelsen, sylskarp hørsel og syn, utmerket fart
og
bevegelighet, og for mange - forkjærligheten til vann. Denne
egenskapen
er muligens en arv fra leopardkatten, som har for vane å
gjøre
fra seg i vann for å villede andre rovdyr. Mange bengaler liker å
leke
med vann, så mange eiere gir katten tilgang til et plaskebasseng.
Noen
bengaler kan ti og med svømme med sine eiere! Andre kan like
å
leke med vannskåla, eller rennende vann fra springen. Det hender at
de
hopper oppi boblebadet til deg, eller står og lurer bak
dusjforhenget
før
de kommer inn i dusjen sammen med deg! Hvis du har akvarium, så
vær
på vakt -
Annen
oppførsel bengalen kan overraske deg med er at den kan lære å
gå
i bånd, og det lærer lett å hente ting du kaster til den. Det er
morsomt
å
se den spesielle måten den bruker labben som en hånd, der den
hopper
opp
og tar i mot ting i luften. De vil ofte prøve å holde ting unna for
andre
katter ved å gjemme den inntil brystet. Bengalen vil som oftest
forbli
leken langt inn i voksen alder.
Kroppen
Bengalen
er en middels til stor katt - en hann kan veie så mye som 9 kg,
mens
hunnen vanligvis er mellom 4 og 6 kg. Den er slank og muskuløs,
med
bakparten en anelse høyere satt enn skuldrene, og enn tykk hale
som
blir båret lavt.
Bengalen
har et bredt, moderat kileformed hode med rundede
konturer.
Hodet er lenger enn det er bredt, og en smule lite i forhold
til
kroppsstørrelsen. Nesen er bred med en svakt konkav kurve, høye
kinnbein
og prominente værhårsputer. Ørene er middels til små, korte,
med
en rund base og rundede tupper. Kattens øyne er store og litt ovale
i
formen.
En
tykk, muskuløs nakke forbinder hodet til den lange, kraftige
kroppen,
som er karakterisert av kraftig benstamme og sterke muskler.
Bengalens
pels er kort til medium i lengde, tykk og luksuriøs, og
uvanlig
myk å ta på, og den kan ha fl ere forskjellige farger og mønstre.
Farger
og Mønstre
Bengal
katten er enten spottet eller ”marble” (marmor) mønstret.
Spotter
med minst to farger (rosetter) er spesiellt ettertraktede. De
følgende
fargene er godkjente av FIFé og er tillatte på utstillinger: Brun
spottet,
brun marble, seal sepia spottet, seal sepia marble, seal mink
spottet,
seal mink marble, seal spottet lynx point og seal marble lynx
point.
Sølv har også nylig blitt godkjent av enkelte katteforbund, men er
ennå
ikke godkjent av FIFé. Blå og melanistisk (svart) er andre farger
som
av og til forekommer, men de fl este katteforbund har ikke godkjent
disse
som akseptable bengal farger.
Brun
(svart) spottet Bengal
Den
brun spottede tabby (leopard spottet) Bengalen har mørke spotter
på
en lysere bakgrunn som varierer fra grå, gråbrun, sorrel, gylden,
gyldenorange
til mahogni
Seal
Lynx Point, Sepia og Mink Spottet Bengal (Snøbengal)
Seal
lynx point -blåøyd - (siamesermasket) og seal sepia -gyldengul
eller
grønnøyd- (burmesermasket) spottet tabby, som også blir kalt
to
varianter av snøbengalen, har elfenbensfargede bakgrunner med
kontrasterende
spotter. Seal mink -aquamarin eller grønnøyd - spottet
er
en kombinasjon av en av hver av de ovennevnte Siameserpoint
og
Burmeser sepia genene (Tonkenesermasket). Ekstreme kontraster
mellom
markeringene og grunnfargen er ønskelig hos alle disse
variantene.
Til forskjell fra de fl este maskede katteraser skal bengalen
ha
så lite forskjell i fargen som mulig mellom masken og markeringene
på
kroppen. Alle disse variantene fi nnes også med marble mønster.
Marble
Bengalen
Det
klassiske tabby genet ligger til grunn for marble mønsteret hos
bengalen,
og gjør at istedet for spotter har den et marmorliknende
mønster.
Dette mønsteret skal helst være fl ytende horisontalt, uten å
danne
vertikale striper, og helst uten å ha ”bull’s eye”, det vil si
runde
sirkler
med fl ekker inni. Marble mønsteret kan forekomme i alle de
ovennevnte
fargene.
Glitter
Glitter
er den svært ettertraktede, skinnende, glitrende effekten som
bengalens
pels er i besittelse av, og som gjør den så spesiell blandt
katter.
Det ser nærmest ut som den har blitt sprinklet med glitterstøv.
Glitteret
er en effekt som kommer av at noen hårstrå er hule, og dermed
gjennomsiktige,
og når lyset skinner på dem virker de som en prisme,
som
får lyset til å refl ektere tilbake. Resultatet er at pelsen får
en
skinnende,
glitrende effekt i enkelte lys. Glitter er ikke et krav i bengal
standarden,
men det er defi nitivt et pluss, og noe som gjør at rasen har
et
slikt eksotisk preg. Glitteret kommer fra et resessivt gen, men det
er
akkumulativt,
så når katter med glitter parres, kan avkommet faktisk ha
mer
glitter enn foreldrene.
Det
er ingen annen katterase som har dette glitteret. Det er ikke en
genetisk
arv fra leopardkatten, men ble introdusert inn fra en Egyptisk
Mau
som Jean Mill fant på gaten i India. Hun mente det ville være et
spesielt
trekk som ville gjøre rasen annerledes enn andre spottede raser.
De
hule glitter hårene er også med på å gi pelsen en mykere og mer
silkeaktig
struktur.
Rosetter
”Rosetter”
kalles det når markeringene (både hos spottet og marble)
har
en mørk kantlinje, som omringer en lysere farge, og gjerne også en
tredje
farge. Dette fi nnes hos mange Asiatiske Leopardkatter og andre
villkattraser.
Rosettene kan ha forskjellige former, og de fl erfargede
rosettene
er å foretrekke fremfor de ensfargede.
”Fuzzy”
Kattunger
Bengalkattungenes
pels er relativt grov, og blir mykere og mer
silkeaktig
med alderen. Noen kattunger går gjennom et stadium der
de
kalles ”fuzzy”. En kattunge med vakker, ren pels opp til tre
ukers
alderen,
kan plutselig begynne å utvikle ticking ved 4-5 uker. Pelsen
ser
gråere ut, kontrastene vaskes ut, og mønsteret blir mindre tydelig.
Dette
utviklingsstadiet likner på kamufl asje stadiet som Asiatisk
Leoparskattunger
går gjennom i sitt naturlige habitat, der dette gjør dem
mindre
synlige og dermed sårbare overfor rovdyr. Pelsen begynner å
klarne
igjen ved 12 ukers alder, og innen katten er 6 måneder er den
like
vakker igjen, når de fl otte markeringene, skarpe kontrastene og
mønsteret
kommer til syne igjen.
Opprinnelse
Bengalkatten
har sin opprinnelse i USA, der utviklingen av den startet
op
1960-70 tallet, og den ble godkjent som egen rase i 1983. Det er
allment
godtatt at rasen ble utviklet av Jean Mill fra California. Den er
resultatet
av selektiv avl av leopard katter med spesifi kke tamkattraser.
Rasene
som i nyere tid er blitt brukt er Indisk Mau, Egyptisk Mau,
Abyssiner,
Ocikatt, Burmeser og Amerikansk korthår.
Det
er ikke lenger nødvendig å bruke disse eller andre raser for å
frembringe
”nye” bengal linjer. Metoden som nå brukes til dette formål er
å bringe inn og selektivt avle på nye leopardkatter, for derved å
eliminere
de fenotype trekkene fra tamkattene som de tidlige bengalene
utviste,
og også øke innslaget av leopardkatt genet hos rasen. Mange
oppdrettere
jobber for å utvikle spesifi kke karaktertrekk ved rasen, ofte
ved
å krysse tilbake med foundation katter med f.eks spesielt flotte
markeringer.
Man
refererer ofte til de tidlige bengalene (foundation kattene) ved
å
nevne hvilken generasjon den tilhører i folrhold til leopardkatt
opphavet.
For eksempel vil en F-1 være en bengal der en av foreldrene
er
leopardkatt, en F-2 er en bengal med der en av besteforeldrene er
lepoard
katt, en F-3 er en bengal med en leopardkatt som oldeforeldre
osv.
I
1983, bare 8 år etter at Jean Mill hadde gjenopptatt sitt arbeid med
bengalkatt
rasen, ble det godkjent for registrering av The International
Cat
Association (TICA), og 8 år etter det igjen ble TICA det første
katteforbundet
som ga en bengalkatt Champion status.
Mer
om rasens utvikling
Bengal
katten er en hybridrase som ble utviklet over fl ere generasjoner
gjennom
et program der man selektiv krysset tamkatter, helst de som
hadde
de ønskede trekkene, med den Asiatiske Leopardkatten (ALC) og
ALC
hybrider. ”Hybrid vigør prinsippet” tilsier at en hybrid katt
ofte vil
være
sunnere og større enn sine foreldre. I de første tre generasjonene
er
hannene nesten alltid sterile, selv om det har vært enkelte, sjeldne
tilfeller
der en F3 hanne har vært istand til å reprodusere seg. Hunnene
fra
de tidlige generasjonene er vanligvis fertile, og ansvarlige for
videreføringen
av genene til de neste generasjonene.
De
første tre generasjonene av hybrid avkom blir kalt ”filial”
generasjonene.
En bengal med en leopardkatt forelder, blir kalt F1,
som
er en forkortelse for første fi lial. En F1 som blir parret med en
tam
hannkatt
vil gi F2 avkom, eller andre fi lial. Deretter vil en F2 parret
med
en tamkatt gi F3 avkom, og en F3 parret med en tamkatt gi F4
avkom.
Fra F4 og utover vil avkommet bli regnet for å være tamkatter,
og
blir gitt en stamtavle, og referert til som STD (Stud Book Tradition)
-
disse kan nå brukes til avl og utstilling. En STD vil alltid være
minst
4
generasjoner ned fra en ALC. Filial kattene (F1-F3) blir også kalt
’foundation
katter’ og blir normalt holdt kun for avlshensikter.
En
bengal kjøpt i Norge vil være en STD, og normalt vil den være et
resultat
av mange genrasjoner med bengal-bengal avl. I USA kan man
fremdeles
få kjøpt fi lialkatter (F1-F3), men de er ikke typiske kjæledyr,
da
de ofte kan ha et sterkere temperament, og ikke alltid er så lette å
ha
i
hus. ALC er fra naturens side en enstøing, en sky og tilbakeholden
katt
som
ikke normalt vil omgås mennesker. Hensikten med å kryssavle dem
var
å frembringe en tam katt med godt, huskatt lynne, og som beholdt
sitt
ville utseende.
Stor
takk går til Thea & Idar ved Agderkatten som klarte og ordne at
jeg fikk
lov
til og bruke denne tekst om Bengalen fra Agderpusen nr 4 2009.