Asiatisk Leopardkatt, ALC

Bengalen er en relativt ny rase, skapt av mennesker.

Historien bak rasen startet på 60-tallet. En kvinne ved navn Jean Sugden (senere Mill) drev med katteoppdrett. Hun eide i tillegg en Asiatisk Leopardkatt, ALC , et lite kattedyr som lever villt i Sørøst-Asia.

På den tiden trodde man ikke at ALC-katter kunne parre seg med tamkatt, men plutselig ble ALC-en drektig og fikk en spottet kattunge.

Jean fikk da ideen om å skape en ny og eksotisk tamkatt-rase, som kunne minske behovet for å holde ville katte-arter som husdyr, samt å motvirke pelsjakt.

Men det ble ikke noe mer ut av dette da, men på 80-tallet startet hun arbeidet igjen og de var målsettingen klar: Å få frem en katterase som så ut som et villt, eksotisk, spottet kattedyr, men som var like tam og snill som en vanlig huskatt.

Ved et Universitet i California forsket man på denne tiden på katteleukemi, en blodkreftlignende virussykdom. Forskere håpet at den asiatiske leopardkattens resistens mot katteleukemi kunne gi informasjon som kunne overføres til menneskets leukemi. De hadde derfor parret ALC med korthårede tabbyhuskatter, med hensikt å studere avkommets immunforsvar mot katteleukemi.

Jean fikk overta noen av disse avkommene, men hannkattene viste seg å være sterile. Under stamnavnet Millwood parret hun likevel derfor hunnkattene med amerikansk spottet tamkatt og en spottet gatekatt, som hun fikk importert fra India.

Videre avlet man inn Egyptisk Mau, Abyssiner, Ocicat og noe Burmeser, i tillegg til flere ALC-katter.

Etter flere generasjoner var avkommet helt stabilt i temperamentet, og hannkattene var fertile.

De tre første generasjonene etter en Asiatisk Leopardkatt kalles «foundation Bengaler». For å markere avstanden til ALC gir man første generasjon betegnelsen F1, andre generasjon F2 og tredje generasjon F3 også videre.

I TICA regnes det som en Bengal fra F4, og i FIFé fra F5.

Bengalen ble godkjent i The International Cat Association, TICA i 1991. De første Bengalene kom til Norden i 1995.

Bengal

Bengalen er en relativt ny rase som først ble avlet i USA. Den ble

opprinnelig avlet frem ved å krysse en Asiatisk Leopardkatt med en

tamkatt. Den tamme bengalen har fått sitt navn fra sine ville forfedre,

Felis Bengalensis (Asiatisk Lepoardkatt). Målet var å utvikle en katt

som hadde et vennlig og omgjengelig temperament, mens den samtidig

beholdt utseendet (så som spotter, rosetter, og en lys/hvit mage) samt

kroppsformen til den ville leopardkatten. Med andre ord, en bengal

har det ettertraktede ”ville” utseendet, men har en tamkatts gemytt,

og er et kjærlig og pålitelig famliemedlem. Den har en rik pels som

føles som sateng eller silke, et populært trekk som også skiller den fra

andre raser! Bengalen viser likevel spor av sine ville aner i noen av

sine karaktertrekk. Den kan være rastløs, livlig og nysgjerrig. De elsker

spenningen ved forfølgelse og jakt. Den er vennlig, kjærlig, oppvakt og

intelligent. Bengalen viser liten frykt for andre katter, eller andre dyr, og

alt dette gjør den til et sjarmerende kjæledyr.

Personlighet

For å si det enkelt, de fl este bengaler har masse personlighet! På samme

linje som de orientalske rasene er de intelligente, livlige, interaktive

katter, som du kan ha et svært genuint toveis forhold til. De vil vanligvis

aldri være av den overbærende typen, som lever sitt eget liv og

ignorerer deg fullstendig, og heller ikke en kjedelig, stillesittende katt.

De er svært dynamiske og tar en aktiv del i familielivet. Bengaler er

vanligvis fremragende atleter! De kan fyke rundt i vilter glede, klatre på

dører og møbler, og hoppe til store høyder. Samtidig kan de være utrolig

vennlige og kosete, og krølle seg opp på fanget ditt for å sove når de er

utslitte etter leken.

Det er viktig å merke seg at bengalen ikke er et villdyr. Den er defi nitivt

et husdyr som har blitt selektivt avlet frem over mange genrasjoner, med

fokus på temperament like mye som på utseendet, og dagens bengaler

skal ikke være noe mer agressive (eller defensive) enn andre katter. Det fantes rapporter om vanskeligheter med temperamentet hos de tidlige

bengalene, men oppdrettere har gjennom mange år jobbet seriøst med

bengalens gemytt, og man hører ikke lenger om slike tilfeller.

Bengalen har en svært engasjerende, energisk, kjærlig personlighet og

det er det som er hovedgrunnen til at de er så fl otte kjæledyr. På grunn

av deres livlige karakter vil de nok ikke passe for noen som ønsker

seg en rolig, ubemerket katt, men de vil være utmerket for noen som

ønsker seg et ”hundeliknende” familiemedlem, med mange spennende

karaktertrekk som gjør dem til unike kjæledyr.

Siden behovet for lek og aktivitet er høyt er dette ikke en katt som

passer til å bli overlatt til seg selv i lange perioder, da den lett kan bli

rampete og destruktiv når den kjeder seg. Hvis eieren planlegger å la

den være alene store deler av dagen, kan det være en god idé å la den

få en like energisk kattevenn å boltre seg med. Bengalen kommuniserer

gjerne med sine eiere, og er fullt i stand til å si fra om sjalusi og

misnøye hvis den føler en annen katt får for mye oppmerksomhet eller

hvis den føler seg oversett. På den annen side vil den også la deg vite

når den er fornøyd, og den kan være svært hengiven og leken overfor

sine eiere.

Andre unike trekk som bengalen har arvet fra sine ville forfedre er

den spesielle leopardpelsen, sylskarp hørsel og syn, utmerket fart

og bevegelighet, og for mange - forkjærligheten til vann. Denne

egenskapen er muligens en arv fra leopardkatten, som har for vane å

gjøre fra seg i vann for å villede andre rovdyr. Mange bengaler liker å

leke med vann, så mange eiere gir katten tilgang til et plaskebasseng.

Noen bengaler kan ti og med svømme med sine eiere! Andre kan like

å leke med vannskåla, eller rennende vann fra springen. Det hender at

de hopper oppi boblebadet til deg, eller står og lurer bak dusjforhenget

før de kommer inn i dusjen sammen med deg! Hvis du har akvarium, så

vær på vakt -

Annen oppførsel bengalen kan overraske deg med er at den kan lære å

gå i bånd, og det lærer lett å hente ting du kaster til den. Det er morsomt

å se den spesielle måten den bruker labben som en hånd, der den hopper

opp og tar i mot ting i luften. De vil ofte prøve å holde ting unna for

andre katter ved å gjemme den inntil brystet. Bengalen vil som oftest

forbli leken langt inn i voksen alder.

Kroppen

Bengalen er en middels til stor katt - en hann kan veie så mye som 9 kg,

mens hunnen vanligvis er mellom 4 og 6 kg. Den er slank og muskuløs,

med bakparten en anelse høyere satt enn skuldrene, og enn tykk hale

som blir båret lavt.

Bengalen har et bredt, moderat kileformed hode med rundede

konturer. Hodet er lenger enn det er bredt, og en smule lite i forhold

til kroppsstørrelsen. Nesen er bred med en svakt konkav kurve, høye

kinnbein og prominente værhårsputer. Ørene er middels til små, korte,

med en rund base og rundede tupper. Kattens øyne er store og litt ovale

i formen.

En tykk, muskuløs nakke forbinder hodet til den lange, kraftige

kroppen, som er karakterisert av kraftig benstamme og sterke muskler.

Bengalens pels er kort til medium i lengde, tykk og luksuriøs, og

uvanlig myk å ta på, og den kan ha fl ere forskjellige farger og mønstre.

Farger og Mønstre

Bengal katten er enten spottet eller ”marble” (marmor) mønstret.

Spotter med minst to farger (rosetter) er spesiellt ettertraktede. De

følgende fargene er godkjente av FIFé og er tillatte på utstillinger: Brun

spottet, brun marble, seal sepia spottet, seal sepia marble, seal mink

spottet, seal mink marble, seal spottet lynx point og seal marble lynx

point. Sølv har også nylig blitt godkjent av enkelte katteforbund, men er

ennå ikke godkjent av FIFé. Blå og melanistisk (svart) er andre farger

som av og til forekommer, men de fl este katteforbund har ikke godkjent

disse som akseptable bengal farger.

Brun (svart) spottet Bengal

Den brun spottede tabby (leopard spottet) Bengalen har mørke spotter

på en lysere bakgrunn som varierer fra grå, gråbrun, sorrel, gylden,

gyldenorange til mahogni

Seal Lynx Point, Sepia og Mink Spottet Bengal (Snøbengal)

Seal lynx point -blåøyd - (siamesermasket) og seal sepia -gyldengul

eller grønnøyd- (burmesermasket) spottet tabby, som også blir kalt

to varianter av snøbengalen, har elfenbensfargede bakgrunner med

kontrasterende spotter. Seal mink -aquamarin eller grønnøyd - spottet

er en kombinasjon av en av hver av de ovennevnte Siameserpoint

og Burmeser sepia genene (Tonkenesermasket). Ekstreme kontraster

mellom markeringene og grunnfargen er ønskelig hos alle disse

variantene. Til forskjell fra de fl este maskede katteraser skal bengalen

ha så lite forskjell i fargen som mulig mellom masken og markeringene

på kroppen. Alle disse variantene fi nnes også med marble mønster.

Marble Bengalen

Det klassiske tabby genet ligger til grunn for marble mønsteret hos

bengalen, og gjør at istedet for spotter har den et marmorliknende

mønster. Dette mønsteret skal helst være fl ytende horisontalt, uten å

danne vertikale striper, og helst uten å ha ”bull’s eye”, det vil si runde

sirkler med fl ekker inni. Marble mønsteret kan forekomme i alle de

ovennevnte fargene.

Glitter

Glitter er den svært ettertraktede, skinnende, glitrende effekten som

bengalens pels er i besittelse av, og som gjør den så spesiell blandt

katter. Det ser nærmest ut som den har blitt sprinklet med glitterstøv.

Glitteret er en effekt som kommer av at noen hårstrå er hule, og dermed

gjennomsiktige, og når lyset skinner på dem virker de som en prisme,

som får lyset til å refl ektere tilbake. Resultatet er at pelsen får en

skinnende, glitrende effekt i enkelte lys. Glitter er ikke et krav i bengal

standarden, men det er defi nitivt et pluss, og noe som gjør at rasen har

et slikt eksotisk preg. Glitteret kommer fra et resessivt gen, men det er

akkumulativt, så når katter med glitter parres, kan avkommet faktisk ha

mer glitter enn foreldrene.

Det er ingen annen katterase som har dette glitteret. Det er ikke en

genetisk arv fra leopardkatten, men ble introdusert inn fra en Egyptisk

Mau som Jean Mill fant på gaten i India. Hun mente det ville være et

spesielt trekk som ville gjøre rasen annerledes enn andre spottede raser.

De hule glitter hårene er også med på å gi pelsen en mykere og mer

silkeaktig struktur.

Rosetter

”Rosetter” kalles det når markeringene (både hos spottet og marble)

har en mørk kantlinje, som omringer en lysere farge, og gjerne også en

tredje farge. Dette fi nnes hos mange Asiatiske Leopardkatter og andre

villkattraser. Rosettene kan ha forskjellige former, og de fl erfargede

rosettene er å foretrekke fremfor de ensfargede.

”Fuzzy” Kattunger

Bengalkattungenes pels er relativt grov, og blir mykere og mer

silkeaktig med alderen. Noen kattunger går gjennom et stadium der

de kalles ”fuzzy”. En kattunge med vakker, ren pels opp til tre ukers

alderen, kan plutselig begynne å utvikle ticking ved 4-5 uker. Pelsen

ser gråere ut, kontrastene vaskes ut, og mønsteret blir mindre tydelig.

Dette utviklingsstadiet likner på kamufl asje stadiet som Asiatisk

Leoparskattunger går gjennom i sitt naturlige habitat, der dette gjør dem

mindre synlige og dermed sårbare overfor rovdyr. Pelsen begynner å

klarne igjen ved 12 ukers alder, og innen katten er 6 måneder er den

like vakker igjen, når de fl otte markeringene, skarpe kontrastene og

mønsteret kommer til syne igjen.

Opprinnelse

Bengalkatten har sin opprinnelse i USA, der utviklingen av den startet

op 1960-70 tallet, og den ble godkjent som egen rase i 1983. Det er

allment godtatt at rasen ble utviklet av Jean Mill fra California. Den er

resultatet av selektiv avl av leopard katter med spesifi kke tamkattraser.

Rasene som i nyere tid er blitt brukt er Indisk Mau, Egyptisk Mau,

Abyssiner, Ocikatt, Burmeser og Amerikansk korthår.

Det er ikke lenger nødvendig å bruke disse eller andre raser for å

frembringe ”nye” bengal linjer. Metoden som nå brukes til dette formål er å bringe inn og selektivt avle på nye leopardkatter, for derved å

eliminere de fenotype trekkene fra tamkattene som de tidlige bengalene

utviste, og også øke innslaget av leopardkatt genet hos rasen. Mange

oppdrettere jobber for å utvikle spesifi kke karaktertrekk ved rasen, ofte

ved å krysse tilbake med foundation katter med f.eks spesielt flotte

markeringer.

Man refererer ofte til de tidlige bengalene (foundation kattene) ved

å nevne hvilken generasjon den tilhører i folrhold til leopardkatt

opphavet. For eksempel vil en F-1 være en bengal der en av foreldrene

er leopardkatt, en F-2 er en bengal med der en av besteforeldrene er

lepoard katt, en F-3 er en bengal med en leopardkatt som oldeforeldre

osv.

I 1983, bare 8 år etter at Jean Mill hadde gjenopptatt sitt arbeid med

bengalkatt rasen, ble det godkjent for registrering av The International

Cat Association (TICA), og 8 år etter det igjen ble TICA det første

katteforbundet som ga en bengalkatt Champion status.

Mer om rasens utvikling

Bengal katten er en hybridrase som ble utviklet over fl ere generasjoner

gjennom et program der man selektiv krysset tamkatter, helst de som

hadde de ønskede trekkene, med den Asiatiske Leopardkatten (ALC) og

ALC hybrider. ”Hybrid vigør prinsippet” tilsier at en hybrid katt ofte vil

være sunnere og større enn sine foreldre. I de første tre generasjonene

er hannene nesten alltid sterile, selv om det har vært enkelte, sjeldne

tilfeller der en F3 hanne har vært istand til å reprodusere seg. Hunnene

fra de tidlige generasjonene er vanligvis fertile, og ansvarlige for

videreføringen av genene til de neste generasjonene.

De første tre generasjonene av hybrid avkom blir kalt ”filial”

generasjonene. En bengal med en leopardkatt forelder, blir kalt F1,

som er en forkortelse for første fi lial. En F1 som blir parret med en tam

hannkatt vil gi F2 avkom, eller andre fi lial. Deretter vil en F2 parret

med en tamkatt gi F3 avkom, og en F3 parret med en tamkatt gi F4

avkom. Fra F4 og utover vil avkommet bli regnet for å være tamkatter,

og blir gitt en stamtavle, og referert til som STD (Stud Book Tradition)

- disse kan nå brukes til avl og utstilling. En STD vil alltid være minst

4 generasjoner ned fra en ALC. Filial kattene (F1-F3) blir også kalt

’foundation katter’ og blir normalt holdt kun for avlshensikter.

En bengal kjøpt i Norge vil være en STD, og normalt vil den være et

resultat av mange genrasjoner med bengal-bengal avl. I USA kan man

fremdeles få kjøpt fi lialkatter (F1-F3), men de er ikke typiske kjæledyr,

da de ofte kan ha et sterkere temperament, og ikke alltid er så lette å ha

i hus. ALC er fra naturens side en enstøing, en sky og tilbakeholden katt

som ikke normalt vil omgås mennesker. Hensikten med å kryssavle dem

var å frembringe en tam katt med godt, huskatt lynne, og som beholdt

sitt ville utseende.


Stor takk går til Thea & Idar ved Agderkatten som klarte og ordne at jeg fikk

lov til og bruke denne tekst om Bengalen fra Agderpusen nr 4 2009.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

20.08 | 18:17

KEEPER GIRL

...
09.06 | 01:04

dere kommer ikke til å slite med å få solgt de nydelige ungene.. :)
Min favoritt er magma, håper han får ett godt hjem.. :)

...
04.06 | 11:55

Hei Stine og tusen takk
Jo da vi drar om noen timer
skal bli morro og stille Marbel kullet.

...
03.06 | 04:00

Nydelige katt unger.
Kommer dere på hansakatten?

mvh
Stine ( Ingøys Frontpage )

...
Du liker denne siden